Å arbeide med 3D-printing
I 3D-printeverden finnes det veldig mange typer filformat og -typer. Flytskjemaet under forsøker å illustrere hvilke typer format som brukes i ulike stadier i prosessen.
Trinn 1 er å lage en data-modell (CAD-modell) av objektet man vil 3D-printe. Les mer om programvare til denne fasen
her.
Når man er ferdig med å modellere objektet må man lagre modellen i et filformat. Av og til lagrer man filen som en *.obj-fil, men det anbefales å benytte .stl-formatet i stedet da dette har mer utbredt støtte. Stl-filen vil inneholde matematiske ligninger og formler som beskriver hvordan modellen skal se ut. Det er også mulig å dele stl-filer med andre, og på tjenester som f.eks.
thingiverse kan man laste ned filer som andre allerede har laget ferdig.
Formatet/innholdet i .stl-filen er altfor avansert til at en 3D-printer kan bruke denne filen direkte. Derfor må stl-filen “tolkes” av en såkalt slicer, f.eks.
Cura. Sliceren kan gjøre enkle tilpasninger (f.eks. rotasjon og skalering) av modellen, så dersom .stl-filen har gal målestokk eller rotasjon kan man altså endre dette i sliceren. For mer avanserte endringer i designet må man gå helt tilbake til trinn 1 for å endre. Hvordan figuren bør roteres for å lettest kunne printes er kunnskap som kommer med erfaring. Valgene man tar m.t.p. rotasjon og skalering av modellen vil bl.a. påvirke hvor lang tid det tar å printe ut objektet og hvor mye materialer som går med.
Sliceren vil dele modellen i svært mange tynne skiver, og lage enkle “instrukser” (kommandoer) for hvordan hver skive kan printes. Disse instruksene er så enkle at 3D-printeren kan forstå dem, og man kan lagre disse instruksene ved å eksportere dem som
g-kode.
G-kodefilen må deretter overføres til 3D-printeren, enten via eg spesialskrevet program (i tegningen ovenfor kalt “printer communication program”) eller via en USB-minnebrikke/SD-kort.
Cura kan også sende g-kodefilen direkte til printeren via USB-kabel eller nettverk (som “integrated slicer & print program”) slik at man slipper å bruke et eget program til dette.
3D-printerens firmware og hardware vil lese gcode-filen og utføre instruksene. Resultatet avhenger av kvaliteten på sliceren og de føringene brukeren har lagt for sliceren.